Angst

Den fysiologiske aktiveringa som skjer i kroppen vår når me opplev angst er i utgangspunktet ei normal energimobilisering som skal gjere oss i stand til å møte ytre truslar. Dei aller fleste studentar vert engsteleg før eksamen eller i ein anna prestasjonssituasjon knytt til studiet. Det er veldig få som ikkje kjem bort i dette. Grunnen er hovudsakeleg at resultata er port opnar til vidare studiar og yrkeskarriere. Ei viss uro kan verke skjerpande og føre til at ein yter betre og held eit klarare fokus på det ein skal gjere, men dersom uroa går over ein viss terskel, verkar den motsett. Me snakkar då om eksamensangst eller prestasjonsangst. Angsten kan då gå utover konsentrasjonsevna, føre til «jernteppe» og til og med at ein gløymer.

I vår kultur vert det lagt vekt på konkurranse og suksess. Det er sunt å ville gjere ein god jobb, men mange trur at suksess er den einaste nøkkelen til lykke og sjølvrespekt. Dei trur at for å bli elska og respektert av andre, må dei vere eineståande på alle måtar. Denne haldninga kan skape eit lammande press som vert kalla «prestasjonsangst». «Prestasjonsangst» vert brukt på forskjellige situasjonar som me fryktar, både i skulen og utanfor: eksamen, på talarstolen, framfor klassen, stille spørsmål til lærar, sei noko i gruppesituasjonar etc. Ofte kan det vere tilstrekkeleg å berre tenkje på ein situasjon me redd for, så melder angsten seg. Den kan kjennes som hjertebank, svette, skjelving, uro i magen, svimmelhet etc.

Angst vert ofte forbundet med svakhet. Svakhet klinger negativt i prestasjonsmiljø der det gjeld å prestere, vinne, vere sterk og effektiv. Sidan angsten vert forbundet med noko negativt, kan den skjulas bak tilsynelatande sjølvsikre masker. Angst fornektas ofte og kvar enkelt kan føle at ein er aleine om å ha angst. I motsett fall kan enkelte verte så opptatt av sin uro at dei hakkar på seg sjølv og deira konstante katastrofetankar fører til en sjølvoppfyllande profeti.

Kva kan eg gjere?

Kroppen treng tid og tolmod når den skal lære å slappe av. Det skuleflinke intellektet vårt han vanskeleg med å forstå dette. Det er drilla til å tileigne seg ting fort og effektivt og innbiller seg at å lære avslapping er det same som å pugge lekser. Men set me kroppen under press, vil den vanlegvis protesterer gjennom å spenne seg og bli krampaktig. Då skjer altså det motsette av det me vil fram til. Med avslapping og avspenning er det slik at jo mindre me strevar og prøv, jo meir oppnår me. Med den rette mentale innstillinga kjem avslapping nærast av seg sjølv, og me vert fylt med fred og ro. Gjennom mindfulness kan du øva merksemda di til i større grad å konsentrere seg om det som er no. Du lærer å ha ei vennleg, ikkje-dømmande haldning til det du opplev. Mindfulness er ei form for meditasjon, der det å være merksam på pusten din, kroppen din eller bevegelsar du gjer, frå augeblikk til augeblikk, etter kvart vil gje deg muligheit til å erfare stressande situasjonar på en roligare måte.

Gradvis eksponering

Gradvis eksponering vil sei at me trinn for trinn utset oss for dei situasjonane som me fryktar eller har angst for. Me begynner i det små framfor å hoppe ut i det. Me begynner med ein liten ting her og no i staden for å utsette i håp om å meistre alt seinare. Me orienterer oss om tinga på førehand, skaffar oss oversikt, begynner forsiktig, tar det sakte og sikkert, og aukar på etter kvart som motet veks.

Delmål

Å miste oversikta kan fort skape angst hjå enkelte. Tar me i staden oppgåve for oppgåve framfor å vere oppteken av resultatet. Ta eit skritt om gangen framfor å ha fokus på målet, og at resultatet vert ein følgje av at me har gjort deloppgåvene i tur og orden, vil dette kunne skape ro og følelse av kontroll.

Grensesetting

Dette inneberer at me begynner å sei nei til ting som me hittil automatisk har svart ja til, eller som me berre har funne oss i. Me tenker etter om me har ein tendens til å legge lista for høgt og kanskje bør sette grenser for eigne ambisjonar. Me øver på å sette grenser for eigne og andre sitt forventningspress. Me tar omsyn til kroppen sine signaler og tar betre vare på eigne behov og eiga helse.



Kjelder:
"Studentlivets psykologi - Råd og vink" Ronald Grini
"Bli en vinner på eksamen" Helge Hauga og Bjørn Wormnes
"Å leve et godt studentliv" SIS Helse, Studentsamskipnaden i Stavanger