Stress

I studietida vert studentane utsett for mykje prestasjonspress. Studentar har sjeldan følelse av å vere heilt fri, og man blir med jamne mellomrom stilt ovafor for stort arbeidspress og høge krav. Det som gjer påkjenningane i studietida alvorlig er at dei varer lenge, og stress som man ikkje får gjort seg ferdig med kan gå frå å vere aktiviserande og stimulerande, til å bli belastande på kroppen. Me kan utvikle spenningar, og kome inn i sjølvforsterkande sirklar med aukande følelse av å vere på etterskot og ha det travelt. Dette kan verke energitappande og gje ein følelse av å «møte veggen». Vi er forskjellige på korleis vi handterer stress. Noko som er svært tyngande for ein kan vere uproblematisk for andre.

Kva kan eg gjere?

Aktivitet

Når ein kjenner seg sliten og stressa kan behovet for å slappe av vere stort. Samtidig kan stress og uro føre til at man ikkje klarer å kvile. Det å trene og vere i bevegelse vil utløyse endorfiner som igjen kan løyse opp i spenningar, og kroppen vil bli i betre stand til å kvile samtidig som både tankar og følelsar dermed vil roe seg ned.

Ikkje samanlikne deg med andre

Som student er det naturlig å kome i mange situasjonar der man blir samanlikna med andre. På universitet/høgskule vert studentane vurdert iht prestasjonar på eksamen, oppgåver, deltaking i førelesning osv. I tillegg er det for mange vanskeleg å ikkje samanlikne seg sjølv med andre studentar. Før ein vert trygg på eigen studieteknikk er det lett å verte stressa av andre som ein oppfattar som om har betre kontroll, er kome lenger i pensum osv. Dette kan føre til at ein vert stressa, ukonsentrert og ikkje klarer å ta tak i eigen studiesituasjon. I slike tilfelle er det lurt å bli trygg på eigen innsats, og innsjå at alle har forskjellige metodar for best læringsutbyte, samt at lesefart ikkje er einstydande med god læring.

Grensesetting

Tida som student byr på muligheiter for utvikling på mange ulike arena, og det er knytt ulike forventningar til kor aktiv ein skal vere. Forventningar om at ein skal vere svært sosial, at ein skal delta på alle arrangement, at ein skal bidra i ulike organisasjonar, at ein skal vere godt trena osv, vil kunne skape stress og følelsen av å ikkje strekke til. Når det i tillegg toppar seg fram mot eksamen og innleveringar, kan det vere lurt å setje meir grenser for kva ein sjølv skal delta på i ein periode. Å søkje situasjonar/aktivitetar der man opplever at man er tilstrekkelig utfordra og samtidig har tilstrekkelig evner til å handtere dei oppgåvene man står ovafor, vil førebygge stress, spenningar og følelsen av å til stadighet vere på etterskot.

Spenningsreduksjon

Eit viktig fokuspunkt i dei fleste stressmeistringsmetodar er konsentrasjon om pust. Pusten har ei avgjerande betyding for opplevinga av trygg, indre ro og evna til å halde konsentrasjonen. Pusten er grunnleggande for å fungere optimalt og for å oppretthalde følelsen av letthet og kontroll. God djup pust gjennom mellomgolvet er lett å lære og vil vere til stor hjelp. Nokon gonger kan det å trekke pusten djupt når du møter ein stressande situasjon omforma kroppen til å bli mindre stressa og spent. Ei enkel øving for å få djup pust er å blåse ut all lufta du har, som om du blåser opp ein ballong. Då kjem den djupe pusten automatisk.

Viss du tenker at avslappingsøvingar/meditasjon er tingen for deg, kan du praktisere dei ein eller fleire gangar dagleg. Har du innøvd slike metodar for spenningsreduksjon i forkant av meir stressande periodar, vil det vere lettare å ta tak i når det toppar seg. Avspenningsøvingar kan du lese meir om i bøker og ein kan laste ned app som kan rettleie deg inn i meditasjon.



Kjelder:
"Studentlivets psykologi - Råd og vink" Ronald Grini
"Bli en vinner på eksamen" Helge Hauga og Bjørn Wormnes
"Å leve et godt studentliv" SIS Helse, Studentsamskipnaden i Stavanger